Etappe 1
Den kjølige vårluften biter lett i kinnene på det brosteinsbelagte Torget i Trondheim. Lyden av byliv blander seg med fjerne klokkeslag fra Nidarosdomen, som våker over byen i øst. Olav Tryggvason-statuen står stolt og urokkelig midt på plassen, badet i morgensol. Her er ingen åpenbare ledetråder. Lagene må tenke som skattejegere og undersøke selve monumentet. På baksiden av granittsokkelen, i skyggen vendt mot katedralen, kjenner de en ujevnhet. En av de store steinblokkene virker løs. Med litt lirking klarer de å vippe den ut. Bak steinen, i et lite hulrom fylt med tørt løv og støv, ligger en liten, mørk skinnpung, stiv av elde og fukt. Den lukter svakt av jord og gammelt lær. Inni pungen finner de ikke penger, men en tung, merkelig mynt i et mørkt metall, kanskje bronse eller kobber. Den ene siden er preget med et intrikat, ukjent symbol – kanskje et gammelt handelssymbol eller et stilisert sjøuhyre? Den andre siden bærer en kort, innrisset tekst.
Bergen (Bryggen)
Luften i Bergen er tykk av lukten av salt sjø, tjære og fuktig treverk, blandet med et hint av nystekte skillingsboller fra et bakeri i nærheten. Lyden av skrikende måker, travle turister og båter som tøffer i Vågen fyller de trange smauene på Bryggen. De ikoniske, fargerike trehusene lener seg mot hverandre som gamle venner fulle av hemmeligheter. Høyt oppe, hengende til tørk under et takutspring på et av de mørkerøde husene (kanskje det som huser det Hanseatiske Museum?), henger rekker med blank, tørket klippfisk. En av fiskene ser annerledes ut – den har et lite, nesten usynlig symbol brent inn ved sporden, det samme symbolet som var på mynten. Festet til denne fisken med en solid, tjærebredt hyssing, henger en liten, mattsort sylinder, tydelig laget for å være vanntett. Den føles kald og glatt i hånden. Når lagene skrur av lokket, finner de en tynn, rektangulær metallplate inni, med neste hint møysommelig gravert inn med skarpe, fine linjer.
Graveringen på metallplaten sier:
«Forlat Hansaens nordligste by og våg deg mot vest, over det lunefulle, åpne Nordsjøen. Målet er en forblåst øygruppe der det eldgamle norrøne språket Norn hvisket sine siste ord for få århundrer siden. Hovedstaden der bærer et navn som klinger av vikingenes ‘Hjaltland’. Søk stedet der en hardfør, liten ponnirase løper fritt, og der vinden og ullen preger både landskap og levesett.»
VINJEFJORDLEKENE 